Prinsessen på erten

Det var en gang en prins som så gjerne ville ha en prinsesse, men det skulle være en ordentlig prinsesse. Så reiste han hele verden rundt for å finne en, men overalt var det noe i veien. Prinsesser var det nok av, men om de var ordentlige prisesser, se det kunne han ikke være sikker på. Det var alltid noe som ikke var så ordentlig.

Etter en stund kom han hjem igjen, og var meget bedrøvet.

En kveld ble det et fryktelig uvær. Det lynte og tordnet, regnet styrtet ned, og det var ganske forskrekkelig. Da banket det på byens port, og den gamle kongen gikk for å lukke opp.

Utenfor stod en prinsesse. Men herre gud som hun så ut! Vannet silte av håret og klærne hennes, det rant inn av skotuppen og ut av hælene, og så sa hun at hun var en ordentlig prisesse.

– Ja, det skal vi nok finne ut av, tenkte den gamle dronningen, men hun sa ikke noe. Hun gikk inn i soveværelset, tok ut alle sengeklærne og la en ert på bunnen av sengen. Så tok hun tyve madrasser og la dem oppå erten, og enda tyve edderdunsdyner oppå madrassene.

Der skulle prinsessen få ligge om natten.

Om morgenen spurte de henne om hun hadde sovet godt.

– Å nei, skrekkelig dårlig, sa prinsessen. Jeg har nesten ikke lukket et øye i hele natt! Gud vet hva det har vært for noe i sengen? Jeg har ligget på noe hardt, så jeg er ganske brun og blå over hele kroppen!

Da skjønte de at dette var en ordentlig prinsesse, siden hun kunne merke erten gjennom tyve madrasser og tyve edderdunsdyner. Så ømskinnet kan bare en ordentlig prinsesse være.

Og prinsen tok henne til kone, og erten kom på kunstmuseum. Og der kan du se den ennå, hvis ingen har tatt den.

Ja, se det var en ordentlig historie.